Matregler knyttet til religion
Hva vi spiser sier noe om tilhørighet, og flere har i dag en annen bakgrunn enn den norske. For å kunne tilrettelegge kostholdet på en god måte for alle, er kunnskap om matvaner i ulike land og kjennskap til religiøse og kulturelle kosthensyn nødvendig å kunne.
Islam
Muslimer kan kun spise mat som er halal, noe som betyr tillatt. Av dyrearter som muslimer kan spise er for eksempel sau/lam, okse/ kalv og fjærkre. Det er krav til hvordan dyrene skal slaktes, så kjøtt må komme fra et godkjent slakteri. Halalkjøtt slaktes på samme måte som kosher kjøtt (se jødedom), og begge deler er tilgjengelige i Norge. Haram, betyr forbudt og karakteriserer mat som muslimer ikke kan spise, som for eksempel svinekjøtt. Dette betyr at det også er andre matvarer som muslimer ikke kan spise, fordi det er basert på råvarer fra svin, som for eksempel norsk gelatin og kapsler med kosttilskudd. Se www.matportalen.no for liste over tilsetningsstoffer som kan inneholde svin. Under ramadan faster muslimer fra soloppgang til solnedgang, og skal da avstå fra handlinger som blant annet å spise og drikke. Reisende, barn, menstruerende kvinner, kvinner som ammer, gravide, syke, eldre og svakelige personer er unntatt fra fasten. Når Ramadan er slutt feires Eid al-Fitr med god mat og gaver til barna.
Jødedom
Mange troende jøder spiser kosher, det vil si at alt de spiser er innordnet de jødiske spiselovene. Kjøtt må være fra dyr som tygger drøv og ikke har klover. Det er tillatt å spise kjøtt fra storfe, sau, hjortedyr og geiter, og nesten alle fugler. Det er ikke tillatt å spise svin og blod. Fisk med skjelett og finner kan spises, men ikke skalldyr og bløtdyr. For at kjøtt skal bli kosher, må det avlives på en spesiell måte av en kvalifisert slakter. I tillegg har koshermat egne ingredienser, egne kokekar, service, bestikk, med mer, og kjøtt og melk må ikke tilberedes sammen, serveres i samme rett, eller til samme måltid. Les mer: www.dmt.oslo.no
Hinduisme
I hinduismen er kyr hellige, og melk anses som livgivende. Det er derfor tabu å spise storfekjøtt, og mange er vegetarianere (30%). Hinduer som ikke er vegetarianere, spiser sau og kylling. Melk kan inngå i matretter, men drikkes sjelden. Vanlig hverdagsmat er vegetarmat som bønner, grønnsaker, ris, linser og chapatti (ugjæret brød av sammalt hvete og vann) Fastetradisjoner kan variere, men varer ikke i lange perioder som i enkelte andre religioner.
Buddhisme
Buddhister er ofte vegetarianere, og spiser derfor ikke kjøtt. Likevel vil graden av leveregler variere, og matvarevalg og tilberedningsmåter er friere enn med mange andre religioner.
Kristendom
Ingen mat er forbudt i kristendommen, men i enkelte trosretninger som den ortodokse kirke og katolisismen etterleves faste. Innenfor den protestantiske kristendommen er faste ikke vanlig.
Syvendedags adventister
De fleste syvendedags adventister lever vegetarisk, og kosten inneholder mye fullkorn og grove kornprodukter, frisk frukt og grønnsaker og moderat mengder belgvekster, nøtter og frø. Noen velger å inkludere magre meieriprodukter og egg, men kaffe, te og alkohol frarådes.